{"id":3146,"date":"2021-08-02T13:00:06","date_gmt":"2021-08-02T11:00:06","guid":{"rendered":"https:\/\/parleralbania.com\/site\/?p=3146"},"modified":"2021-08-02T13:00:07","modified_gmt":"2021-08-02T11:00:07","slug":"bota-ne-rrezik-te-mbetet-pa-resurse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/parleralbania.com\/site\/bota-ne-rrezik-te-mbetet-pa-resurse\/","title":{"rendered":"Bota n\u00eb rrezik t\u00eb mbetet pa resurse"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Nd\u00ebrsa burimet natyrore tok\u00ebsore kan\u00eb nj\u00eb kufi t\u00eb preksh\u00ebm, njer\u00ebzimi k\u00ebrkon t\u00eb tejkaloj\u00eb k\u00ebto kapacitete, duke u treguar ve\u00e7an\u00ebrisht m\u00eb tekanjoz dhe i pangopur n\u00eb vendet e zhvilluara dhe t\u00eb fuqishme financiarisht.<ins><\/ins><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Deri dit\u00ebn e nes\u00ebrme njer\u00ebzit do t\u2019i ken\u00eb konsumuar t\u00eb gjith\u00eb burimet natyrore me t\u00eb cilat Toka \u00ebsht\u00eb n\u00eb gjendje t\u2019i furnizoj\u00eb n\u00eb m\u00ebnyr\u00eb t\u00eb q\u00ebndrueshme p\u00ebr vitin 2021, nd\u00ebrsa mbeten edhe 5 muaj nga fundi i k\u00ebtij viti.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">\u201cDita e Shterimit t\u00eb Resurseve Tok\u00ebsore\u201d sh\u00ebnon nisjen e \u201cdeficitit ekologjik\u201d t\u00eb ekonomis\u00eb globale thon\u00eb aktivist\u00ebt. Njer\u00ebzimi aktualisht p\u00ebrdor 74% m\u00eb shum\u00eb burime nga ato q\u00eb ekosistemet e planetit mund t\u00eb rigjenerojn\u00eb \u00e7do vit.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/lapsi.al\/wp-content\/uploads\/2021\/07\/rewtewr.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-642891\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">N\u00eb vitin 2020 \u201cDita e Shterimit t\u00eb Resurseve Tok\u00ebsore\u201d u zhvendos m\u00eb 22 gusht, pas nj\u00eb r\u00ebnie t\u00eb emetimeve t\u00eb karbonit, nd\u00ebrsa bota u mbyll prej pandemis\u00eb s\u00eb COVID-19.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">\u201cGlobal Footprint Network\u201d \u00ebsht\u00eb organizata jofitimprur\u00ebse nd\u00ebrkomb\u00ebtare q\u00eb llogarit buxhetin ton\u00eb vjetor ekologjik dhe dat\u00ebn n\u00eb t\u00eb cil\u00ebn ne e tejkalojm\u00eb at\u00eb.&nbsp;Kjo agjensi thot\u00eb se \u201cgjurma ekologjike\u201d,u rrit me 6.6% gjat\u00eb vitit t\u00eb kaluar me leht\u00ebsimin e kufizimeve anti-COVID.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Nj\u00eb analiz\u00eb e botuar nga Agjencia Nd\u00ebrkomb\u00ebtare e Energjis\u00eb n\u00eb fillim t\u00eb marsit zbuloi se,nd\u00ebrsa emetimet ran\u00eb p\u00ebrgjith\u00ebsisht n\u00eb vitin 2020, ato filluan t\u00eb rriteshin n\u00eb m\u00ebnyr\u00eb t\u00eb q\u00ebndrueshme gjat\u00eb gjysm\u00ebs s\u00eb dyt\u00eb t\u00eb vitit, teksa vendet e mor\u00ebn veten nga pandemia. Deri n\u00eb dhjetor, emetimet ishin 2% m\u00eb t\u00eb larta se n\u00eb t\u00eb nj\u00ebjtin muaj t\u00eb vitit t\u00eb kaluar.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">\u201cGlobal Footprint Network\u201d shtoi se ka pasur nj\u00eb r\u00ebnie prej 0.5 p\u00ebrqind n\u00eb biokapacitetin global t\u00eb pyjeve q\u00eb nga viti 2020, p\u00ebr shkak t\u00eb rritjes s\u00eb shpejt\u00eb t\u00eb shpyll\u00ebzimit t\u00eb pyjeve tropikale t\u00eb Amazon\u00ebs. Vet\u00ebm n\u00eb Brazil, 1.1 milion hektar\u00eb pyje u zhduk\u00ebn n\u00eb vitin 2020.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Pjes\u00eb t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsishme t\u00eb Amazon\u00ebs kan\u00eb filluar t\u00eb l\u00ebshojn\u00eb m\u00eb shum\u00eb dioksid karboni sesa thithin, konfirmojn\u00eb shkenc\u00ebtar\u00ebt. Pylli kishte qen\u00eb m\u00eb par\u00eb nj\u00eb lavaman karboni, duke thithur emetime q\u00eb nxisin kriz\u00ebn klimatike, tani po e p\u00ebrshpejton at\u00eb, than\u00eb studiuesit nga Instituti Komb\u00ebtar p\u00ebr K\u00ebrkime Hap\u00ebsinore n\u00eb Brazil.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">P\u00ebrpara konferenc\u00ebs klimatike COP26, e cila pritet t\u00eb mbahet n\u00eb Glasgow k\u00ebt\u00eb vit, k\u00ebshilltarja e K\u00ebshillit t\u00eb Qytetit t\u00eb Glasgow Susan Aitken tha: \u201cLe t\u00eb jet\u00eb \u201cDita e Shterimit t\u00eb Resurseve Tok\u00ebsore\u201d thirrja jon\u00eb p\u00ebr t\u2019u hedhur n\u00eb sulm kund\u00ebr asaj q\u00eb po ndodh n\u00eb bot\u00eb\u201d.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">\u201cN\u00eb n\u00ebntor syt\u00eb e bot\u00ebs do t\u00eb jen\u00eb n\u00eb Glasgow. Samiti i klim\u00ebs duhet t\u00eb marr\u00eb vendimet q\u00eb do t\u2019i japin planetit ton\u00eb nj\u00eb t\u00eb ardhme m\u00eb t\u00eb sigurt dhe m\u00eb t\u00eb q\u00ebndrueshme. Ne kemi mund\u00ebsin\u00eb k\u00ebtu, n\u00eb Glasgow, p\u00ebr t\u2019i treguar bot\u00ebs se \u00e7far\u00eb po b\u00ebjm\u00eb, duke u bashkuar si nj\u00eb qytet p\u00ebr t\u00eb d\u00ebshmuar ndryshimin e v\u00ebrtet\u00eb, p\u00ebr t\u2019iu p\u00ebrgjigjur klim\u00ebs dhe emergjenc\u00ebs ekologjike\u201d, u shpreh Susan Aitken.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Sipas \u201cGlobal Footprint Network\u201d vendet e pasura po udh\u00ebheqin rrug\u00ebn e mbip\u00ebrdorimit t\u00eb burimeve. Prej nj\u00eb p\u00ebrllogaritjeje t\u00eb tyre, n\u00ebse t\u00eb gjith\u00eb do t\u00eb jetonin si n\u00eb SHBA \u201cDita e Shterimit t\u00eb Resurseve Tok\u00ebsore\u201d do t\u00eb binte n\u00eb 14 Mars. Dhe n\u00ebse t\u00eb gjith\u00eb do t\u00eb jetonin si Mbret\u00ebria e Bashkuar, dit\u00eb do p\u00ebrkonte me dat\u00ebn 19 maj.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Nd\u00ebrkoh\u00eb, n\u00ebse njer\u00ebzimi do t\u00eb jetonte si n\u00eb Indonezi, kjo dit\u00eb do t\u00eb zbriste vet\u00ebm disa jav\u00eb para fundit t\u00eb vitit, m\u00eb 18 dhjetor.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/lapsi.al\/wp-content\/uploads\/2021\/07\/gfdhf.png\" alt=\"\"\/><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nd\u00ebrsa burimet natyrore tok\u00ebsore kan\u00eb nj\u00eb kufi t\u00eb preksh\u00ebm, njer\u00ebzimi k\u00ebrkon t\u00eb tejkaloj\u00eb k\u00ebto kapacitete, duke u treguar ve\u00e7an\u00ebrisht m\u00eb tekanjoz dhe i pangopur n\u00eb vendet e zhvilluara dhe t\u00eb&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3147,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"cybocfi_hide_featured_image":"","footnotes":""},"categories":[33],"tags":[],"class_list":["post-3146","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-bota"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/parleralbania.com\/site\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3146","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/parleralbania.com\/site\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/parleralbania.com\/site\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/parleralbania.com\/site\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/parleralbania.com\/site\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3146"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/parleralbania.com\/site\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3146\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3148,"href":"https:\/\/parleralbania.com\/site\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3146\/revisions\/3148"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/parleralbania.com\/site\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3147"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/parleralbania.com\/site\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3146"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/parleralbania.com\/site\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3146"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/parleralbania.com\/site\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3146"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}